Angrepet på Iran: – Israel har fått veldig streng beskjed fra USA (2024)

– Dette var et forsiktig og puslete angrep fra Israel å være, og det er all grunn til å tro at statsminister Netanyahu har fått har fått veldig streng beskjed fra USA om å vise stor tilbakeholdenhet, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie UiO og seniorforsker ved Prio til VG.

Natt til fredag var det eksplosjoner flere steder i Iran, men omfanget er ennå uklart ifølge internasjonale medier som CNN, ABC, CBS og New York Times.

Det blir bekreftet at det som trolig er droner, har rammet byen IsfahanIsfahan ligger om lag 350 kilometer sør for hovedstaden Teheran. Det iranske militæret har en stor flybase i Isfahan, og området har også anlegg knyttet til det iranske atomprogrammet., sør for hovedstaden Teheran.

I Isfahan finnes en rekke viktige militære anlegg, inkludert atomanlegg, en stor flybase og fabrikker knyttet til iransk drone og annen militær produksjon, i følge The Guardian.

De første rapportene fra Irans nyhetsbyrå Fars meldte om «tre eksplosjoner» som ble hørt nær Qahjavarestan, nær Isfahan flyplass og Shekari-hærens flybase.

Myndighetene i Israel har så langt ikke bekreftet at de har gjennomført noe angrep, og regjeringen i Iran har ikke bekreftet at de er blitt angrepet.

Ifølge Reuters, som siterer en iransk offiser, skal det ikke foreligge planer om et umiddelbart hevnangrep.

Henriksen Waage er tydelig på at USA trolig har hatt en finger med i spillet.

– Amerikanerne ønsker ingen regional konflikt i Midtøsten, sier hun.

Og de har tydeligvis nådd frem til Israel med kravet om at et svar på Irans angrep bør være begrenset og beskjedent.

Det står i kontrast til hva Israel selv ønsker, mener hun

– Den israelske regjeringen, med Netanyahu i spissen, har presset på for å gjennomføre et større oppgjør med den iranske erkefienden. Netanyahu har forfulgt kravet om å bombe Iran, og Iandets kjernefysiske anlegg har vært et mål for ham siden slu*tten av 90-tallet. Men USA har forbudt Netanyahu og Israel å gjennomføre disse planene.

Flere amerikanske medier viser til ikke navngitte kilder som sier USA ble varslet om det israelske angrepet i forkant. USA skal ikke ha gitt Israel noen godkjenning til operasjonen, ifølge NTB.

– Israels angrep var beskjedent og Iran har nedtonet det. Betyr det at det ikke blir en ytterligere eskalering med nye angrep?

– Vi vet ikke om Israel har mer på gang og om de er ferdig med å angripe Iran eller Irans allierte Syria og Hizbollah i Sør-Libanon, sier hun.

Dessuten, sier hun, prestestyret i Iran har kommet med dempede reaksjoner på angrepet og nærmest bagatellisert det. Det tyder på at Iran ikke ønsker å fortsette med noen regional krig.

– Iran har det siste halvåret vist at de ikke ønsker noen regional krig mot Israel. Det samme gjelder deres allierte Hizbollah som heller ikke ønsker noen krig, sier UiO-professoren.

Men det er like full fare for krig, mener hun.

– Situasjonen er veldig farlig og kan fort eskalere og komme ut av kontroll. Det er nemlig ikke sånn at Iran har full kontroll på sine allierte, som har sine egne mål og egen politikk. Og de samtaler slett ikke alltid om sine mål, sier Henriksen Waage.

– Et eksempel på dette er Hamas som gjennomførte sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 – uten at det var iscenesatt fra Iran.

Bjørn Olav Utvik, Professor i Midtøsten-studier ved UIO mener det er en mulighet for at Iran ikke vil svare i det hele tatt, eller i begrenset grad.

– Det kan jo hende at det ikke kommer noen respons i hele tatt, sier Utvik.

Det begrunner han med at angrepet var såpass begrenset, og det faktum at Iran toner det ned.

Han minner om at Iran i andre sammenhenger, når de har blitt angrepet, har kommet med veldig hard retorikk, men responsen har vært svak nå.

UiO-professoren sier at det begrensede angrepet kan tyde på at Israel har oppført seg i pakt med hva amerikanerne har rådet dem til:

Helst ikke svar på angrepet – eller svar så lite som mulig.